|
Valg av kniv:
De fleste velger gjerne feil første gangene. Feilene som blir gjort er: Allt for stor kniv, Kniv med mye fancy utstyr, Tøffe kniver som ikke er brukbare til annet enn pynt.
Rambokniven: For noen år siden var store "rambokniver" veldig populære. Alle som var i normal handel, hadde billig stål så kniven var umulig å holde skarp. Skjeftet var hult for å gjøre plass til diverse overlevningsutstyr som var så dårlig at det ikke ville fungert, og pga det hule skjeftet tålte ikke kniven vanlig bruk - det var vanlig at knivblad og skjefte brakk fra hverandre. Varianter med andre fancy og tøffe kniver dukker opp og blir populære med jevne mellomrom - sky dem som pesten!
Samekniver: Også samekniver er ingen kniv for nybegynnere, og å få tak i en skikkelig en er svært vanskelig - de fleste i vanlig handel, er ikke annet enn utstanset av stålplate, og egg formet på smergel. En ekte samekniv er håndsmidd, med eggen formet som en øks nærmest skjeftet, og som kniv utover.Treffer du en skikkelig flyttsame som virkelig har vokst opp med kniv, vil du se han/hun har to kniver - en samekniv til grovarbeidet, og en liten tollekniv til det som du stort sett vil bruke kniven til. Du skal være meget rutinert med kniv for å virkelig håndtere en så stor kniv, ikke minst være sterk i arm og hånd. En liten kniv krever mindre av brukeren, og foretrekkes av rutinerte knivbrukere.
Foldekniver: Veldig greit til å ha i lommen, men ikke på tur. Har flere ganger måttet lappe sammen fingre til en som bare skulle "bore" litt med knivspissen, og foldekniven gjorde det den er best til, foldet seg sammen. Dette har skjedd også med kniver med såkalt sikring mot at det skulle kunne skje. Når en slik kniv folder seg sammen over fingrene, blir det somoftest inn til benet.
Tollekniv: Beste valget, er en normal tollekniv, gjerne med en liten parerbeskytter så ikke fingrene glir inn på eggen så man skjærer seg. Jo mindre rutinert man er med kniv, jo mindre bør kniven være, men stort nok skjefte til at hele hånden får plass - og man får et godt grep. men jeg vil fraråde det jeg vil kalle lekekniver - vi har noen "speiderkniver" med innpreget guttespeider eller pikespeider på sliren, og sliren er helt flat sydd sammen av to skinnstykker og noen nagler. Disse blir så "billige", at de kun egner seg for de som ikke klarer å holde en normal tollekniv.
De beste tolleknivene: Er faktisk de billigste - de som selges til håndtverkere med plast skjefte og plast slire. Håndtverkere som er avhengig av en fungerende kniv i sitt daglige arbeide ville aldri kjøpe en dårlig kniv! Alternativt, kjøp en "normal" tollekniv med treskjefte og lærslire, men sky de fancy variantene som pesten. Hvis du vil legge en del arbeide i en flott kniv, er det aller beste å kjøpe et knivblad av Steen ( www.smie.no ). Knivbladene han håndsmir er noe av det beste du kan få tak i, har vunnet flere utmerkelser, og er mye bedre enn fabrikklagde. Hør om noen kan hjelpe deg med hvordan lage skjefte og slire til den.
Vedlikehold:
Oppbevar kniven tørt, selv om du skulle kjøpt en som er "rustfri" også rustfrie vil ruste om forholdene ligger tilrette for det. Skulle du få rust på kniven, finn frem finest mulig stålull uten såpe, og syrefri vaselin. Puss vekk rusten med stålullen og bruk vaselinen som pussemiddel under jobben. Puss kniven godt inn med vaselin etterpå, og tørk den så vekk. Aldri stikk eller kast kniven i bakken - eggen blir ødelagt, og du må slipe den igjen. aldri bruk kniven i et bål eller glør - herdingen går ut av stålet, og det blir umulig å holde kniven skarp. Når kniven blir sløv, må den slipes, og da må du få en som kan det til å lære deg. Jeg vil ikke prøve å forklare hvordan her - det må vises.
Bruk av kniv:

Når du spikker, pass på å alltid skjære bort fra deg (og andre) og heller ikke ned mellom bena. Skulle du være uheldig og kniven glipper, gjør det ikke noe å skjære litt luft - men skar du mot deg selv, så er det deg selv du skjærer i når kniven glipper. Aldri gå eller for all del løp rundt med en kniv som ikke er i sliren. skulle du snuble, eller på annet vis være uheldig, stikker du veldig lett deg selv eller noen annen! Skal du gi kniven til en annen, hold i knivbladet med eggen ut, og lever kniven med skjeftet først. Da kan den som tar imot gjøre det uten å skjære seg, og hvis den som tar imot har det travelt, kan du ikke skjære deg heller hvis du holdt med eggen ut.

Hold kniven skarp!
En sløv kniv er faktisk farligere enn en skarp! "Alle" tror at en sløv kniv ikke kan skjære, men det er feil! Var med som førstehjelpsvakt på en skoletur i fjellet for en del år siden. En av guttene hadde fått med seg en vanlig bordkniv som "kniv" og for sikkerhets skyld hadde faren tatt den på smergelskiven og gjort det som hadde vært en form for egg helt rund - han trodde den var helt ufarlig. Gutten sammen med noen andre gutter i klassen, syntes det måtte være morsomt å sloss med kniv, og nå hadde de en de kunne gjøre det med. Resultstet var at kniven gled over skulderen til gutten med stor fart og litt kraft, og den skar seg da igjennom en skinnjakke, en genser, en skjorte, en t-skjorte, og igjennom hud og kjøtt ned til kravebenet! Dessuten glipper en sløv kniv lettere enn en skarp, og arbeidet blir mye tyngere. Skulle du skjære deg, blir såret mye "renere" i kantene med en slarp kniv, og muligheten for arr minskes. Gamle skaunisser pleier å si at du ikke lærer å bruke kniv før du har skåret deg noen ganger.
Se også: Knivreglene.
|