Velkommen tilbake, det er fremdeles stort sett for lyst til å kunne se noe særlig med noen få unntak. Men utover nå blir kveldene mørkere, og stadig nye objekter kommer til syne igjen.

Artikkel nå oppdatert med månekart!
Viktig informasjon for skolene om galileoskopet nederst!

Konkurranser du eller skolen din kan være med på:

For grunnskolen: Skolen deltar med astronomiaktiviteter KLIKK HER

For elever i den videregående skolen, skrivekonkurranse KLIKK HER

Fotokonkurranse åpen for alle KLIKK HER

Solformørkelse:

Foto: http://www.astronomi.no/

Den 22.07 kl 04.37 Norsk tid var det en total solformørkelse synlig i deler av den fjærne østen, deriblandt som et belte igjennom Kina. Vår utskremte medarbeider på ferie der nede, kunne rapportere om klart vær i de viktige timene, og fikk en flott opplevelse.  Deltagerene på turen var svært heldige, for dette er i monsuntiden, og området har svært mye regn og lite klarvær.

Her kan du se video fra solformørkelsen

Video om solformørkelser, og som viser området med full solformørkelse  for denne siste

På grunn av lyse netter har det nå en god stund stort sett vært Sol, Måne, og et par planeter det har vært mulig å se uten teleskop. Nå begynner det derimot å mørkne litt igjen.

Himmelen mot syd, enten svært sent eller mot slutten av august:

For å få større bilde. høyreklikk på det, og lagre det på egen maskin. Ta deretter å åpne det i et bildeprogram på egen maskin hvor du kan se på det større.
En mye brukt samling av stjerner for å kjenne seg igjen på sommerhimmelen er "Sommertriangelet". Dette er ikke et virkelig stjernebilde, men noen av de sterkeste stjernene på sommerhimmelen, og derfor normalt lettest å finne.
Trekanten dannes av følgende stjerner: Deneb i Svanen, Vega i Lyren og Altair i ørnen.
Prøv om du kan finne disse, og samtidig ser du meget lett planeten Jupiter. Har du et brukbart teleskop, vil du kunne se antydning til skybeltene, og godt mulig den røde flekk. (Jupiter roterer en gang pr 10 timer, så det kan ta litt tid før den er synlig).  Du vil også kunne se de største månene til Jupiter.
Ikke bli forvirret av at du nå ser andre stjernebilder enn de du så sist vinter, for i tilegg til at jorden dreier seg en runde rundt sin egen akse hvert døgn, gjør den også en omdreining rundt solen hvert år. Da aksen jorden dreier rundt står noe på skrå, slik at vi får årstider, gjør dette så de stjernene vi kan se om natten vinterstid er oppe om dagen om sommeren og motsatt. Den doble rotasjonen gjør at jorden i virkeligheten dreier litt mere enn en hel omdreining hvert døgn når vi sammenligner med et fast pungt blandt stjernene utenfor vårt eget solsystem. Derved skiftes det vi kan se om natten sakte ut og vi vil gjennom et helt år ha sett hele veien rundt - hadde det ikke vært for lyst deler av sommeren.
Stjerner høyt nok opp på himmelen, langt nok mot nord, ser vi derimot hele året igjennom. ett stjernebilde du husker fra i vinter er garantert Karlsvogna som egentlig er en del av Store bjørn. Dette stjernebildet vil du nå finne igjen i nord - prøv om du kan finne det.

Begge stjerebilder laget med Stellarium Et gratis planetariumprogram du kan ha på egen maskin.

Planetene:
Venus er fortsatt morgenstjærne, og kan sees i øst før soloppgang.
Jupiter kommer opp i ØSØ (ca kl 23 den 01.08) og er oppe det meste av natten. Den ligger imellom Steinbukken og Vannmannen.
Saturn går ned i vest en stund etter solnedgang, og ut på høsten vil som tidligere nevnt ringene bli helt usynlige fra jorden da disse vil ligge i samme plan som oss, og er ikke tykkere enn ca en kilometer.
For de med teleskop, kan nevnes at:
Mars kommer opp litt før Venus, og ligger mellom "hornene" til Tyren.
Merkur ligger mellom Solen og Saturn, like ved forlabben til Løven.
Advarsel:
Dette blir svært nær Solen, så ikke bruk noe teleskop eller kikkert før solen har gått under horisonten! Skulle du komme til å se Solen igjennom teleskop eller kikkert, er dette det siste du så - du blir blind!!
For de med lyssterkt teleskop, ligger Uranus litt øst for Jupiter, for tiden imellom Vannmannen og Fiskene.

Månen:

Bilde hentet fra: Astronomipicture of the day (NASA)

I virkeligheten beveger Månen seg ennu mere frem og tilbake, da den går i en eliptisk bane rundt jorden så avstanden endrer seg mere enn dette "levende bildet" gir inntrykk av. Denne eliptiske banen gjør også så Månen "vugger" noe fra side til side sett fra jorden, slik at vi kan se litte grann mere enn akkurat halvparten.
I forbindelse med solformørkelser vil dere før eller siden komme borti "ringformet formørkelse". Dette fenomenet kommer av denne elliptiske banen til Månen, for når solformørkelsen skjer når Månen er lengst borte fra Jorden, blir den litt for liten til å dekke hele Solen, og solen kan sees som en ring rundt Månen.
Dette vil merkes bedre lang tid inn i fremtiden - Månen øker avstanden til  Jorden ørlite grann hvert år. Dette betyr at en gang i fremtiden vil det bare bli ringformete formørkelser, og ennu mye lenger inn i fremtiden vil Månen løsrive seg fra Jorden og seile rundt i solsystemet på egen hånd.

Observering av Månen:
Nå som vi har nymåne, og tiden fremover, er månen et flott objekt å kikke på, både med kikkert og med teleskop. Holder man øye med skillet mellom dag og natt på månen, kalt "terminatoren" (har intet med en figur i noen kjente filmer å gjøre) vil man kunne se terrenget på månen ganke godt. Når solstrålene kommer inn på skrå, dannes skygger, og man ser fjell og daler ganske tydelig. Venter man til fullmåne, ser man kun noen variasjoner i grått og grågult, men svært lite av terrenget. Demonstreres egentlig ganske godt på det "levende bildet" over, se hvordan terrenget vises godt like ved terminatoren, men overflaten ser helt flat ut ved fullmåne - du må bare "se fort".

Månekart:

Kart hentet fra: http://www.lpi.usra.edu/lunar/

Spesielt nå som vi har jubileum for første månelanding med mennesker ombord, Apollo 11, tenkte jeg det var interessant med et månekart med alle landingsplasser påført. Kartet i full størrelse henter du HER!

Du kan også laste ned egne kart:

Poster med Merkatorkart (tegnet som et firkantet verdenskart)
samt polkart over begge poler på månen, KLIKK HER!

Topografisk kart over østre halvdel av den månen vi ser fra jorden, KLIKK HER!

Topografisk kart over vestre halvdel av den månen vi ser fra jorden, KLIKK HER!

Penumbral måneformørkelse:
6. august får vi om natten en penumbral måneformørkelse. Dette betyr at Månen kun går inn i halvskyggen bak Jorden. Derfor blir Månen bare litt mørkere, avhengig av hvor dypt inn i halvskyggen den kommer. Fra Månen ville det tatt seg ut som en partiell solformørkelse, deler av Solen ville være synlig hele tiden hvor det var Jorden som skygget for Solen.

Formørkelsen er 6. august med start kl 01.01, mørkest kl 02.39 og slutt kl 04.17.

Hadde dette vært en partiell førmørkelse, ville deler av Månen kommet inn i helskyggen bak Jorden, og vi ville fått et tydelig mørkt område på månen. Hadde det vært en total formørkelse, ville hele Månen kommet inn i helskyggen, og hele månen blitt svært mørk. Svært ofte med en mørk rødlig farge, men fargen avhengig av hvilke og hvor kraftig forurenset jordens atmosfære var, da det lyset som fortsatt treffer månen er bøyet av i atmosfæren og farget delvis av forurensninger og delvis p.g.a. lysspalting som i et prisme.

Meteorsvermer - eller stjerneskudd:
Vi har nå to svermer du kan kikke etter, den første gjerne svake (små støvkorn som kommer inn).
Delta Akvaridene: ser ut til å stråle ut fra Vannmannen med rundt 20 stjerneskudd i timen. 15. juli til 20. august med maksimum 29. juli til 6. august.
Perseidene: ser ut til å stråle ut fra Perseius med rundt 80 sjerneskudd i timen. 23. juli til 20. august med maksimum 13. august.

Vannmannen finner du på stjernebildet med sommertriangelet, Litt ned og øst for Altair, og rett østenfor Jupiter du garantert kan se.
Perseius (Persevs) finner du på bildet av nordhimmelen, et stykke øst for Karlsvogna i Store bjørn.

Linker:
Minner om at vi har flere flotte linker for de som er interressert i andre internettsider med astronomi Klikk  Her

Norsk innføring i astronomi: KLIKK HER

Hva brukes astronomi til? KLIKK HER

Observasjonstips for nybegynnere KLIKK HER

Astronomibildeutstilling her i Kristiansand KLIKK HER

For de som er interressert i et enkelt "minikurs" i astronomi, og ikke er livende redd for å lese litt på engelsk, er disse linkene sterkt å anbefale:
Dette er hentet fra: One Minute Astronomer

Astro Mini-Course

If you’re new to astronomy, start out the right way with our free 5-day “crash course” in basic stargazing.

This short guide takes you through the basics of what you can see in the sky, how the sky moves from day to day, short tours of the stars and constellations in all four seasons in both the northern and southern hemispheres, and ways to better see the sky with your unaided eye or a simple telescope or pair of binoculars.

You can access all 5 days of the course at the following links:

Day 1: What you can see up there
Day 2: How the sky moves
Day 3: How to read a star chart, and mini-tours of the sky
Day 4: Binoculars and telescopes
Day 5: How to see faint celestial objects; what to do next…

Ettersom teleskopet er et byggesett som kan åpnes og "bygges" flere ganger, er det kjempeflott til også annen undervisning i fysikk (optikk) da linsenes påvirkning på lyset og lysgangen igjennom teleskopet kan studeres!
Teleskopet er delt på langs, slik at man f.eks. kan åpne det, sende lys igjennom, og samtidig tilføre røyk/damp for å synliggjøre lyset. deretter kan linser flyttes/fjernes/tilføres og resultatet observeres. (Siste kun ment som et eksempel på mulighetene).

Informasjon om teleskop og bestilling: KLIKK HER

Video av montering av teleskopet: KLIKK HER

En mye bedre byggebeskrivelse enn den som følger teleskopet KLIKK HER

For de som ikke forstår Engelsk, eller ikke kan lese, byggebeskrivelse bestående kun av bilder KLIKK HER