Artikkel sist oppdatert: 06. september

Det begynner nå å bli mørkt nok om kveldene til at vi kan se nattehimmelen igjen, så nå er det bare å finne seg et sted med minst muilig lysforurensning

Det er fremdeles muligheter til å delta på en eller flere konkurranser! For de fotointeresserte vil jeg foreslå deltagelse på enten troppens eller mannskapenes "Bli Kjent turer" til Randøya - der er det praktisk talt fritt for lysforurensning og gode muligheter hvis rett vær.

For grunnskolen: Skolen deltar med astronomiaktiviteter KLIKK HER

For elever i den videregående skolen, skrivekonkurranse KLIKK HER

Fotokonkurranse åpen for alle KLIKK HER

Billig stativ til Galileoskopene nederst!

Tips for fotokonkurransen:

For den fotointeresserte vil jeg nevne at stort teleskop eller annet tungt utstyr ikke er nødvendig for å lage flotte astrofoto.
Faktisk kan vidvinkelobjektiv være tingen!!! Bruk stativ, rett kameraet slik at en får med mest mulig av melkeveien (vår egen galakse), få med noe i forgrunnen som får ditt bilde til å skille seg ut (på Randøya eks sjøen / Kristiansandsfjorden / Grønningen og/eller Oksø fyr osv) vitsen er at ditt bilde skiller seg ut med en topp komposisjon! Still inn høy iso på "filmhastigheten" men ikke høyere enn at billedstøy ikke blir for fremtredende (400 - 800 for vanlige kameraer opp til 1600 og mer for "superkameraer") Lukkertid fra 30 sec til 2min avhengig av "filmhastighet". Blenderåpning: 1 - 2 hakk ned fra største du har. Prøv deg frem og ta mange bilder med varierende innstillinger.
En annen mulighet er å vise jordrotasjonen, dette gjøres ved å rette kameraet i retning av stella polaris (polarstjernen), rundt 100 iso, ett til to hakk mindre blenderåpning, og så lang lukkertid du gidder - begynn med 30 minutter og deretter prøv deg frem. Her også gjelder billedkomposisjon for å vinne - forgrunnen blir også her viktig.
For å gi en ide, har jeg tatt med et par av Håkon Dahle sine bilder med tekniske data. Klikker du deg inn på konkurransen, ligger det også der linker til flere sider med både tips og inspirasjon.

Bilder tatt av: Håkon Dahle - fra Hawaii

Tekniske data: Wide-angle view of the Milky Way below Sirius, as seen from the Mauna Kea visitors center. Photo details: 30s exposure @ ISO 3200. 20mm f/2.8. Nikon D700

Tekniske data: Wide-angle view of the bulge of the Milky Way, as seen from Hale Pohaku. Photo Details: 30s exposure @ ISO6400. 20mm f/2.8. Nikon D700

Obs: som du ser, er det her veldig høy "filmhastighet" iso 6400 - dette gir mye støy på bildet ved at piksler leverer signal om lys som ikke er der. Dette kan i spesiell programvare fjernes ved at man også tar ett bilde med samme innstillinger, men med objektivet tildekket - det er vanligvis de samme pikslene som gir støy. Deretter bruker man et spesialprogram hvor prikkene på det sorte bildet trekkes ifra på det bildet man skal ha, og støyen blir fjernet.
Hvis man ikke har utstyr og kunnskaper til å gjøre dette, still heller lavere iso og bruk lengere lukkertid - Obs (igjen) ettersom jorden roterer vil man med for lang lukkertid få streker istedet for prikker for stjernene! Hvis man ikke ønsker å vise jordrotasjonen, tåler et vidvinkelobjektiv noe lenger eksponering enn en tele.

Fotograf ukjent fra februarnummeret (vedlagt CD-plate) Sky at Night (BBC)

Her er et eksempel på langtidseksponering for å få frem jordrotasjonen men med en slik forgrunn er dette meget krevende! Mye lettere å la det være natt på forgrunnen.
Jeg ser to muligheter for å få til et slikt bilde, begge kraftig redigert i Photoshop etterpå. Enten tatt som en eksponering i månelys, og fargekorrigert etterpå, eller som to eksponeringer - en langtids om natten, latt kameraet stå urørt på stativet, og en normal eksponering i dagslys. Deretter er så bildene lagt sammen i Photoshop etterpå. (Kan også være to forskjellige bilder satt sammen, men da ikke lovlig i denne konkurransen hvor "kollasjer" ikke godkjennes!).

Nattehimmelen i september:

Forrige måned ble vi kjent med "sommertriangelet", nå kan vi bruke det for å finne stjernebildet Svanen. Den øverste stjernen, Deneb, er også "stjerten" til svanen. Samtidig danner Deneb toppen av et "asteriks" som heter det nordlige kors. Det nordlige kors dannes av hele "kroppen" til Svanen, og den inneste del av vingene. Leter du etter Melkeveien for f.eks. foto, ligger kroppen til Svanen midt inne i Melkeveien, og paralelt med den - man kan si at svanen flyr på Melkeveien.

Nattehimmelen mot syd:

Sommertriangelet er merket i rødt, Det nordlige kors i grønt.

Jupiter er fortsatt flott å se på, best i begynnelsen av måneden. Har selv sett skybeltene på jupiter med galileoskopet. Jupiter kommer nå lavere og lavere, og jo lavere på himmelen jo mere av jordens atmosfære må vi se igjennom og bildet blir dårligere og mer urolig pga bevegelser i luftmassene.
Venus er fortsatt morgenstjerne, kommer opp i nordøst rundt 0300 og er høyt på himmelen rett før soloppgang - den vises som en meget sterk stjerne, med hvitt lys.
Saturn er meget lavt i vest rett etter solnedgang, men vanskelig å observere. Dette er litt synd, for nå kan Saturn observeres "uten" ringene, da de nå ligger i samme plan som oss, og "ses" fra kanten - kun en kilometer tykke og usynelig for ethvert vanlig amatørteleskop. Ser du den, er den gulaktig.
Mars en tydelig rød planet kommer opp rundt midnatt i nordøst. Den ligger i stjernebildet Tvillingene.
Neptun ligger et lite stykke øst for Jupiter, men selv om det er en stor planet er den vanskelig å finne blandt annet fordi den er blå og derfor relativt mørk. Her trengs et lyssterkt teleskop om en skal ha noen muilighet.
Merkur går ned kort etter Solen, men litt senere enn Saturn. Men denne er også så nær Solen at observasjon er vanskelig Hvis du ser den, er den gjerne svakt rosa. OBS! ikke bruk teleskop eller kikkert så nær solen før den har gått ned!!! Stor fare for at du blir blind!!!
Uranus ligger øst for Jupiter, mellom stjernebildene Fiskene, Vannmannen og Hvalfisken, men selv om den er stor, ligger den langt borte.

Prøv også om du kan finne igjen stjernebildene rundt Svanen på bildet over. Ønsker du å spore nmelkeveien videre, ligger stjernebildet Skjoldet i melkeveien på denne siden, og mot nord kasiopeia.

Mot nord finner du også stjernebildene vi gjorde oss kjent med sist vinter og vår, se om ikke du finner igjen Karlsvongnen og de fleste av sjernebildene denne har pekere imot. Husker du ikke allt, finner du tidligere astronomiartikler under "Praktisk info" som du finner ved å føre musepekeren over den røde menyrekken på toppen av siden. Når musepekeren er over "Om syvende" ruller menyen seg ned, og du fører musepekeren ned til "Praktisk info" og klikker på den. Her vil du også finne mye annet.

Mot øst, bør du prøve å finne vår nærmeste galaksenabo, Andromeda. Den er merket med rødt på dette bildet, og hvis det er mørkt nok synlig med det blotte øyet, og godt synlig i en vanlig kikkert (eks 7x50). De minste turkikkertene er derimot ikke noe serlig, da de har så liten frontlinse at det blir lite lys.
Alle disse bildene av himmelen, er laget med et kjempeflott gratis planetariumprogram du kan ha på egen PC det heter Stellarium og lastes ned HER.

Når du står der ute og vil kikke litt på himmelen, er en planisfære et kjempeflott verktøy. Dette er et rundt stjernekart i en holder, hvor du stiller inn dato og klokkeslett og får da slik nattehimmelen ser ut der og da.

Gratis planisfære kan du laste ned her, skrive den ut, klistre opp på kartong for å få den sterkere, skjære/klippe det ut, og sette sammen - svært enkelt! Den lastes ned HER.

En bedre planisfære kan du kjøpe HER.

Det finnes også en del internettsider med spill og annet hvor du lærer om astronomi. Disse sidene har den innstilling at vitenskap skal være GØY!!!

NASA Kids Club, her finner du spill i flere vanskelighetsgrader, og informasjon on hva son foregår i verdensrummet nå. KLIKK HER.

Cool Cosmos, både spill og prosjekter som gjør der svært morsomt å lære.KLIKK HER:

Kids Astronomy, masse morsomt og spill KLIKK HER.

Direktelink til spillene unde Kids Astronomy - vær obs på at siden sponses av Google og derfor full av reklame fra Google - alt på gul bakgrunn er reklame, alt merket med blått er spill tilhørende siden! KLIKK HER.

Kids Know It, dette er ikke bare astronomi, men hjelp til mange fag på en svært morsom måte under slagordet: Vitenskap skal være GØY! Også disse sidene sponset av Google og derfor fulle av reklame fra Google. KLIKK HER

 

Glem heller ikke at månen er et flott objekt å studere, Repeterer her det jeg skrev forrige måned:

Månen:

Bilde hentet fra: Astronomipicture of the day (NASA)

I virkeligheten beveger Månen seg ennu mere frem og tilbake, da den går i en eliptisk bane rundt jorden så avstanden endrer seg mere enn dette "levende bildet" gir inntrykk av. Denne eliptiske banen gjør også så Månen "vugger" noe fra side til side sett fra jorden, slik at vi kan se litte grann mere enn akkurat halvparten.
I forbindelse med solformørkelser vil dere før eller siden komme borti "ringformet formørkelse". Dette fenomenet kommer av denne elliptiske banen til Månen, for når solformørkelsen skjer når Månen er lengst borte fra Jorden, blir den litt for liten til å dekke hele Solen, og solen kan sees som en ring rundt Månen.
Dette vil merkes bedre lang tid inn i fremtiden - Månen øker avstanden til  Jorden ørlite grann hvert år. Dette betyr at en gang i fremtiden vil det bare bli ringformete formørkelser, og ennu mye lenger inn i fremtiden vil Månen løsrive seg fra Jorden og seile rundt i solsystemet på egen hånd.

Observering av Månen:
Nå som vi har nymåne, og tiden fremover, er månen et flott objekt å kikke på, både med kikkert og med teleskop. Holder man øye med skillet mellom dag og natt på månen, kalt "terminatoren" (har intet med en figur i noen kjente filmer å gjøre) vil man kunne se terrenget på månen ganke godt. Når solstrålene kommer inn på skrå, dannes skygger, og man ser fjell og daler ganske tydelig. Venter man til fullmåne, ser man kun noen variasjoner i grått og grågult, men svært lite av terrenget. Demonstreres egentlig ganske godt på det "levende bildet" over, se hvordan terrenget vises godt like ved terminatoren, men overflaten ser helt flat ut ved fullmåne - du må bare "se fort".

Månekart:

Kart hentet fra: http://www.lpi.usra.edu/lunar/

Spesielt nå som vi har jubileum for første månelanding med mennesker ombord, Apollo 11, tenkte jeg det var interessant med et månekart med alle landingsplasser påført. Kartet i full størrelse henter du HER!

Du kan også laste ned egne kart:

Poster med Merkatorkart (tegnet som et firkantet verdenskart)
samt polkart over begge poler på månen, KLIKK HER!

Topografisk kart over østre halvdel av den månen vi ser fra jorden, KLIKK HER!

Topografisk kart over vestre halvdel av den månen vi ser fra jorden, KLIKK HER!

Høstjevndøgn:

Tirsdag 22. september kl 23.19 Norsk tid, krysser Solen himmelekvator over til den sydlige halvkule. Denne dagen er natt og dag like lange over hele kloden, og senere utover året blir dagene kortere og kortere i forhold til natten. Dette fortsetter til vintersolhverv hvor utviklingen snur.

 

Lysforurensning:

Gjentar også en annen ting jeg såvidt har nevnt en gang tidligere, vi plages i stadig større grad av utelys og reklamelys som er feil utformet og sender allt for mye lys oppover. Dette medfører at luftrommet over blir stadig mere opplyst, og folk mister muligheten til å se stjernene.
Dette kan det gjøres noe med, hvis bare folk lærer seg å velge utebelysning som ikke stråler oppover. Faktisk er det en del byer i verden hvor folket har forstått dette, og innført forbud mot utebelysning som stråler oppover. TA EN TITT HER.

Ta også en kikk på denne siden fra myndighetene i USA, klikker du på "Learn" får du muligheten til direkte se hvordan mengden lysforurensning påvirker hva du kan se. KLIKK HER

Det finnes  også opplegg for skolene, blandt annet med måling av mengden lysforurensning ved å telle antall synlige stjerner i et stjernebilde, eks Orion. Dessuten forslag til flere aktiviteter som synliggjør problemet for elevene. LAST NED HER

Det jeg håper på med dette, er at flest mulig har dette i bakhodet neste gang man skal velge utebelysning eller hvordan belyse noe. Som allt annet, "mange bekker små blir en stor å", selvfølgelig er det flott om en som har myndighet til å bestemme når det er tusenvis av lamper som skal monteres gjør noe, men bare mange nok gjør noe også når det gjelder kun en lampe vil det gjøre utslag!

 

Galileoskopet:

Prisen har riktignok nå steget fra $15 til $20 + frakt, men fremdeles et meget godt kjøp. Selv har jeg kjøpt 2 stykker med en måneds mellomrom, og begge har ankommet.

For å bruke det trengs et stativ, og det er utstyrt med en mutter i bunnen som har 1/4" gjenger som også er standard på alle fotostativer. Et fotostativ koster fra Kr. 300,- og oppover. Ikke noe problem for de fleste hvis det er snakk om ett stativ, men værre for skoler som mottar mange teleskoper. Dette kan bli dyrt for en slunken skolekasse.
Det finnes et alternativ som koster litt over en tier!! Dette kalles "fattigmanns-stativet". det man må kjøpe, er en bolt i 1/4" gjenger, og noen skiver. Jeg fikk tak i en 18mm lang bolt og 5 skiver og dette kostet den store sum av Kr. 11. Det er ikke alle jernvarer som har bolter i tommer på lager, men proffavdelingen til Jernia / Einar Torjussen ved Fiskå verk her i Vågsbygd hadde ingen problemer.

Resten man trenger, er en passe stor pappkasse, Denne taper man igjen lokket på slik at det blir en tom og lukket kasse. Deretter skjærer man et stort nok hull på "baksiden"nær hjørnet toppen og  ene siden - men la det være igjen min 5cm til nermeste hjørmer. På siden rundt hjørnet lager man så et hull til bolten, ca 7 - 10 cm fra topp og bakside, og tar gjerne og forsterker kassen rumdt hullet ved først å lime på en stiv plastplate, metallplate e.l. for avstiving og dermed større stabilitet.

Når dette er fikset, skrus telekopet fast til siden av kassen - OBS!: IKKE BRUK VERKTØY - DRA KUN TIL MED FINGRENE!! - Ha to skiver på utsiden mellom kassen og teleskopet, resten avhengig av hvor lang bolt du har mellom hodet av bolten og innsiden av kassen. Antallet skiver skal være slik at bolten kan strammes med fingrene uten at den bunner inne i teleskopet.

Nå setter man kassen med teleskopet fastskrudd på siden på et bord, og setter seg selv i en stol foran dette. Opp og ned justeres ved å svinge teleskopet opp og ned, derfor viktig at man kan stikke inn hånden og justere tilstrammingen av bolten. Sideveis justeres ved å snu hele kassen. Virker det ustødig, kan man legge noen steiner inne i kassen - fortrinnsvis i hjørnene, samt noen bøker/planklestubber legges oppå. OBS! ikke for tungt, da det ellers blir vanskelig å justere teleskopet sideveis p.g.a. friksjonen mot bordet!