Artikkel sist oppdatert: 04. oktober.

Det er fortsatt mulig å delta på to av de Norske konkurransene i forbindelse med det internasjonale astronomiåret 2009.

For grunnskolen: Skolen deltar med astronomiaktiviteter KLIKK HER

Fotokonkurranse åpen for alle KLIKK HER

For tips om astronomifoto, kikk på astronomidrypp september.
For tips for nybegynnere, se lenger ned
For tips om Galileoskopet se nederst

Planetene:

Jupiter: befinner seg fortsatt i syd om kvelden, er fortsatt et flott objekt, men vil nå både komme lavere og lavere samtidig som planeten nå begynner å øke avstanden til jorden og blir derfor mindre utover året. Benytt muligheten mens den ennu er flott å se på.
Venus: flott morgenstjerne, er du oppe før det blir for lyst, står den ut som den sterkeste stjernen i SSØ, og studerer du den med teleskop, er den nesten full - mesteparten av planeten opplyst. Se også samstillinger lenger ned.
Saturn: blir synlig igjen tidlig om morgenen fra litt før midten av måneden, og ringene begynner etterhvert å bli synlige igjen - hvor tidlig de vises, kommer an på teleskopet du bruker. Se også samstillinger lenger ned.
Mars: den røde planet, kommer opp om natten, ligger i nedkant av tvillingene, litt til venstre for midten av stjernebildet. Flott objekt som bare blir bedre utover året, planeten kommer nermere, og vil bli lettere å se samtidig som den kommer opp tidligere. Helt på slutten av måneden, beveger Mars seg inn i M44 (Beehivekluster) en stjernehop - dette blir nydelig i teleskop eller med god kikkert. Nå i begynnelsen av måneden, kommer Mars opp ved midnatt.
Neptun: som vanlig vanskelig på grunn av sin blåfarge, ligger i stjernebildet steinbukken - anbefaler å laste ned STELLARIUM og bruke dette programmet for å finne den hvis du har et godt teleskop. planeten ligger lavt, og går ned før midnatt mot slutten av måneden.
Merkur: er fortsatt mulig å observere som morgenstjerne i begynnelsen av måneden. her også anbefaler jeg at du bruker STELLARIUM for å finne planeten. Mot siste halvdel av måneden blir planeten for nær solen til observasjon, men kommer igjen som aftenstjerne mopt slutten av året. OBS! OBS! dette er svært nær solen, vær svært nøye med ikke få solen i kikkertrt eller teleskop - kikket du da, ble du BLIND!! Se også samstillinger lenger ned.
Uranus: stor planet, men svært langt borte så den er liten sett fra Jorden. Står svært lavt i sør om kvelden, og mot slutten av måneden går den ned før midnatt. Svært vanskelig objekt, da du må se igjennom mye av Jordens atmosfære, noe som både "stjeler" lys, og bildet blir oftest svært urolig pga bevegelser i lutmassene. Igjen, et flott program til å vise veien: STELLARIUM.

Planetene får et par interesange samstillinger som gjør det mye lettere å finne enkelte:

8. oktober: samstilling av Saturn og Merkur med Venus ganske nær. Kikk på himmelen mot øst ca en time til en halv time før soloppgang, og Saturn og merkur står bare 1/3 grad fra hverandre. Finner du Venus (sterkeste du kan finne i øst før soloppgang) let litt høyere enn halveis ned til horisonten, litt til venstre. Skulle være synlig med bare øynene, men vanskelig å plukke ut. flott i kikkert, og fantastisk i teleskop - her lønner det seg å stå opp tidlig selv for murmeldyr! (Håper bare været blir like flott!!)

13. oktober: Samstilling av Saturn og Venus, med Merkur ganske nær. samme tid om morgenen, en time til tredve mjnutter før soloppgang, bruk øynene mot øst - du kan ikke unngå å se Venus - Saturn er 1/2 grad unna! Merkur ligger samtidig ca havveis ned mot horisonten, litt til venstre. Har du ikke testet vekkerklokken før, bruk den nå hvis værmeldingen ikke er for skuffende!

Meteorsvermer:

En meteorsverm denne måneden, Orionidene, 16. - 27. oktober med maksimum 21. oktolber. Forventet ca 25 stjerneskudd pr time, kan komme opp i 30. Stjerneskuddene ser ut til å komme fra et pungt mellom Orion og Tvillingene, nærmest Orion de første dagene, nermere Tvillingene etterhvert.

Her er et bilde som viser plasseringen av stjerneskuddene den 21.10 kl 22.30 - med andre ord sent om kvelden og lavt på himmelen i øst. Foreslår for de fleste, å utsette til fredagen med å bli sent oppe, eller se fyrverkeriet tidlig om morgenen - før soloppang. Om morgenen er det høyt på himmelen i SV.

Stjernehimmelen:

Vi fortsetter rundt Svanen, og denne finner vi lettest med Sommertriangelet. Sommertriangelet er ikke et stjernebilde, men en trekant som dannes av de tre sterkeste stjernene du finner på sommerhimmelen, og nå om høsten står disse i syd om kvelden.

Den øverste stjernen, Deneb, danner sjerten til stjernebildet Svanen. Går vi helt nederst i Svanen, finner vi Albireo som danner hodet. Dette er en dobbeltstjerne, og kikker du på denne i et teleskop, finner du en orange stjerne, og en blåvit. På bildet under, er det en liten ring rundt Albireo.

Ser du litt til høyre, finner du stjernebildet Lyren, med Vega som sterkeste stjerne. Vega er også et av hjørnene til sommertriangelet. Kikker du nederst i Lyren, vil du mellom de to nederste stjernene finne Ringtåken. Denne ser ut som en smultring laget av røyk. Her gjelder det å kikke litt ved sidenav det du skal se på - ikke flytt teleskopet til siden, men kikk med øyet litt til siden - mere forklart lenger ned under tips for Galileoskopet. På bildet under, ser du en liten firkant der Ringtåken er.

For å få en ide om hvordan man før i tiden tenkte seg stjernebildene, har jeg tatt med hvordan sydhimmelen ser ut med figurene. Alle bildene er hentet med Stellarium, et gratis planetarium du kan hente ned og ha på egen PC. Det er faktisk samme programmet som brukes i de fleste planetarier du må betale inngangspenger for å komme å se i.

Når du står der ute og vil kikke litt på himmelen, er en planisfære et kjempeflott verktøy. Dette er et rundt stjernekart i en holder, hvor du stiller inn dato og klokkeslett og får da slik nattehimmelen ser ut der og da.

Gratis planisfære kan du laste ned her, skrive den ut, klistre opp på kartong for å få den sterkere, skjære/klippe det ut, og sette sammen - svært enkelt! Den lastes ned HER.

En bedre planisfære kan du kjøpe HER.

Månen:

For å finne ut om det er vann på månen, slik at fremtidige måneferder forhåpentlig kan benytte lokalt vann istedet for å måtte bringe med eget, skal NASA 9. oktober omtrent kl 13:30 norsk tid styrte en satelitt ned i et krater på sydpolen på månen. Dette vil kaste opp flere tonn med materiale, og dette kan igjen undersøkes med spektralanalyse for å se om det finnes vannmolekyler i massene.
Spektralanalyse er at man spalter lyset fra eksplosjonen og ser hvilke farger av lyset som er tilstede, og hvilke som mangler. Ettersom de enkelte stoffer røper seg med hvike farger de avgir, kan en foreta forbløffende nøyaktige analyser på avstand.
Dette blir vanskelig å følge fra Norge, men kan følges på en av følgende sider:  http://lcross.arc.nasa.gov eller  http://www.nasa.gov/mission_pages/LCROSS/main/index.html Her kan også mere informasjon om prosjektet finnes.

Ps: det er ikke bare drikkevann NASA er interessert i, men vann kan spaltes i Oksygen (til å puste i) og Hydrogen (rakettdrivstoff). Grunnen til undersøkelsen er at vann kom hit til Jorden med meteorer, og også Månen har fått sin del av disse "skitne sneballene". Håpet er at deler av dette vannet har kondensert og frosset i de dypeste kraterne på polene til månen hvor Solen aldi har kommet til for å smelte vannet igjen.

Kart over månen henter du ned her:

Tips Galileoskopet:

Har brukt teleskopet en del, så jeg har plukket opp litt mer.
For å sikte inn teleskopet, er det utstyrt med siktemidler oppå, slik at man enkelt kan sikte det inn mot det man vil studere nermere. Dette er flott, men teleskopet er svart, og det er gjerne mørkt om natten, Maler du disse siktemidlene hvite, er de meget lettere å se, og bruken i mørke blir svært mye enklere.
Når det gjelder stativ til teleskopet, har jeg oppdaget at Jula (butikk i Avenyen på Sørlandsenteret + www.jula.no ) har et par billige stativer. Har ikke hatt anledning til å sjekke dem, med det mest lovende etter bildene (921-041) koster 199,-, mens det minste (921-042) ser på bildet ut til å være for dårlig til å være brukbart, koster 59,- Ikke kast bort penger på et stativ som ikke er stødig nok, klarer ikke stativet å hindre at teleskopet vibrerer eller på annet vis beveger seg under bruk, er det ubrukelig - bildet du ser i teleskopet danser frem og tilbake hele tiden! husk du har kraftig forstørrelse!! Da er det bedre å bygge et fattigmannsstativ - byggebeskrivelse nederst i astronomidrypp september.
Når det gjelder optikken i teleskopet, så er objektivet (linsen foran) i glass og har en meget god kvalitet. Okularene (dem du setter inn bak på teleskopet og har øyet intil, er i plast. Kvaliteten til å være plast er forbløffende bra, men bruker du noen pløssel okularer med glasslinser istedet ser du noe bedre - men bevares sammenlignet med prisen er kvaliteten helt utrolig, og du ser helt utmerket også med de medfølgende okularer. Forskjellen blir litt skarpere bilde, spesielt når du ser i ytterkant av synsfeltet. i midten er det ikke så veldig stor forskjell.
Ett lite tips tilslutt: ser du etter lyssvake objekter i teleskop eller kikkert, ikke se rett på med øynene, men kikk litt til siden. Ser du rett imot noe, bruker du de lyssensorene som sitter midt i øyet. Der er det nesten bare den typen lyssensorer som ser farger, og disse ser dårlig til intet i dårlig lys. Rundt disse og i resten av øyet, har du flere av de lyssensorene som kun ser "sort hvitt" (gråtoner). Disse er mye mer lysfølsomme, og ser mye bedre i dårlig lys. Problemet med disse, er at de nærmest blir "bedøvet" av sterkt lys, og derfor trenger en stund i mørke før de begynner å virke skikkelig, Rødt lys påvirker dem svært lite, så trenger du lys, bruk en lykt med rødt, og ikke for sterkt lys. Blir du utsatt for lys i andre farger, spesielt hvitt, tar det ca en halv time før du igjen ser skikkelig i mørket. Mer info om utnyttelse av synet, KLIKK HER

En mye bedre byggebeskrivelse enn den som følger teleskopet KLIKK HER

For de som ikke forstår Engelsk, eller ikke kan lese, byggebeskrivelse bestående kun av bilder KLIKK HER

Oppdatering stativ:

Har sjekket ut stativene nevnt ovenfor, og (921-041) som koster 199,- er OK, riktignok ikke et superstativ, men fullt ut istand til å holde et Galileoskop tilfredstillende., Det minste (921-042) til Kr 59,- derimot vil ikke klare jobben. 
Ett lite tips: For å gjøre stativet stødigere, heng noe tungt (ikke for tungt) midt under stativet. (921-041) har en krok midt under nettopp for dette.