VIKTIG INFO

Den 7. kalender

May 2012 June 2012
Mo Tu We Th Fr Sa Su
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31

Neste hendelser

Hjem Om syvende Praktisk info Astronomidrypp Desember
Astronomidrypp Desember
Written by Aksel Carl Hundal   
Monday, 07 December 2009 00:27

Banner_astronomiaaret_NO

Sist oppdatert 09.12.09

Det går mot slutten av det internasjonale astronomiåret 2009, og det gjør det nok for denne artikkelserien også.

For de som vurderer teleskop som julegave, er det et stykke ned i artikkelen linker til en rekke videoer som forklarer viktige ting å vite før en handler.

Året slutter med et fenomen som blandt astronomer er kjent som "Blue Moon" - månen blir ikke blå, men .... les heller lenger ned.

Litt smugkikking på 2010 helt nederst

Ellers takk for følget, og håper at noen fant dette interessangt.

Månen:

Begynnelsen på denne måneden ble svært dominert av månen, med fullmåne 2. desember. Ved fullmåne blir det så lyst, at det kun er de sterkeste stjernene og planetene som vises.
Fullmåen får vi igjen, 31. desember, og dette med to fullmåner i en og samme kalendermåned er svært skjeldent. Dette vil skje igjen i august 2012! Når dette fenomenet oppstår, kalles den andre fullmånen i en og samme kalendermåned "Blue Moon"
Glem endelig ikke å utnytte tiden mellom disse fullmånene både til å studere månen, samt kikke på stjerner og planeter. Gjentar meg vel til det kjedsommelige, men det er ikke så mye å se på månen ved fullmåne, men i tiden mellom. kikk med kikkert eller teleskop i området nærmest der det snart blir natt på månen, eller der det nettopp er blitt dag. Der står Solen lavt og lager skygger i terrenget, slik at fjell, daler og kratere står tydelig frem. (kart over Månen til nedlastning lenger ned - under "linker")
Månen tilbyr også et annet fenomen denne måneden, 31. desember får vi også en partiell måneformørkelse.

Penumbral fase starter             18.15
Partiell fase starter                   19.52
Formørkelsen størst                 20.23
Partiell fase slutter                    20.54
Penumbral fase slutter              22.30

Litt forklaringer:
Penumbral betyr at Månen kommer inn i halvskyggen bak Jorden - på grunn av Solens størrelse, er det et ganske stort område bak Jorden hvor Solen blir delvis skygget, men ikke helt.
Partiell betyr at deler av Månen kommer inn i helskyggen bak Jorden - her er det kun lys som er bøyd av i Jordens atmosfære som treffer Månen. Intet lys kommer direkte fra Solen her.
Total betyr at hele Månen er inne i helskyggen. Denne blir ikke total, neste totale blir i desember 2010 - se  smugkikken om 2010 lenger ned.

Andre "Måner" som er tradisjonelle (USA), men ikke tatt med, nevner jeg for morro skyld også ... noen av dere har sikkert hørt uttrykkene:

Harvest Moon: Fullmånen i oktober, skal hjelpe bonden som ennu ikke har fått grøden i hus, til også kunne høste om natten slik at grøden berges før vinteren.
Hunters Moon: Fullmånen i november, som skal hjelpe jegeren med tilstrekkelig skytelys til at en kan skyte på viltet også om natten, og derved sikre kjøttbeholdningen før vinteren.

 

Stjernehimmelen:

Desember_mot_syd

Nå på senhøsten er det ett stjernebilde som peker seg ut som lett å finne i syd: Pegasus. Den  store firkanten som danner hovedkroppen er svært lett å finne på himmelen. Ta med deg en planisfære, eller print ut dette bildet, og ta deg en tur ut. Når du har funnet Pegasus, vil du lett finne Svanen som vi kikket på tidligere i høst til høyre, og kikker du til venstre finner du Tyren som vi kikket mye på sist vinter - se om du husker hvor pleiadene er ... Disse er nydlige å kikke på i teleskop!

Desember_finn_Mars

Kikker vi senere på kvelden mot øst, får vi se dette. Her har Orion kommet helt opp. Tvillingene er høyt på himmelen, og Løven stikker hodet opp over horisonten. Kikker vi videre nordover, finner vi Store Bjørn med Karlsvogna.
For de som har fulgt med i denne serien, er dette kjente og kjære stjernetegn, begynner hukommelsen å svikte, eller dette er ferskt, ta en titt på de gamle ugavene. Fører du musepekeren over den røde toppmenyen og stopper over emnet "Om Syvende" kommer det en rullemeny ned. Går du så ned til "Praktisk info" og klikker på denne, kommer du inn der alle tidligere artikler om astronomi ligger - kikk i nedre del av listen.

 

Stjerneskuddsvermer:

Vi har to stjerneskudedsvermer denne måneden:

Geminidene:
Stråler ut fra stjernebildet Tvillingene, 07 - 17 desember med maksimum 14. desember. Forventes rundt 75 i timen ved masksimum.

Ursidene:
Stråler ut fra stjernebildet Lille Bjørn, 17 - 25 desember med maksimum 21. desember. Forventes rundt 15 i timen ved maksimum.

 

Planetene:

Merkur:
Kan mye av måneden observeres rett etter solnedgang i sørøst, lettest å finne og antagelig best å observere om kvelden  18. desember.

Finn_Merkur_18.12_kl_16

Dette er kveldshimmelen kl 16.00 den 18. desember sett fra Kristiansand. Som du kan se, går den ned rett før månen, og månen er utmerket til å bruke som veiviser.  Vær dog svært forsiktig med teleskop eller kikkert før du er helt sikker på at Solen virkelig er ute av veien - skulle du se denne i et teleskop eller en kikkert .... !! Du ble blind!!
Grunnen til at Merkur er så vanskelig å se, kommer av at den er den planeten som er nærmest Solen, og derfor aldri langt unna.
Skal du se fasene på Merkur trenger du et teleskop med rundt 300 ganger forstørrelse.

Venus:
For nær Solen, ikke synlig denne måneden.

Mars:
Kommer opp i øst 5 timer etter solnedgang og ligger nå mellom Løven og Krepsen. Vil i hele desember øke i lysstyrke samtidig som planeten nærmer seg. 
_46874023_mars_hubble_pa_466282
Vil ikke komme så nær denne gangen som for et par år siden, pga planetens kraftig elliptiske bane, men vil være på sitt nærmeste månedskiftet januar - februar 2010 og det blir mulig å se overflatedetaljer som iskalotten på nordsiden samt lyse og mørke områder. Se også bildet under "Stjernehimmelen" - på bildet som viser nattehimmelen mot øst, er Mars med,

Jupiter:
Er fortsatt lett å finne i syd like etter at det mørkner etter solnedgang. Er nå så lavt at du skal ha svært gode forhold for å kunne se skybeltene og den røde flekken, men hvis du er svært heldig kan det la seg gjøre.

Uranus:
Her må du til med prismekikkert ellert teleskop, ligger mellom stjernebildene Fiskene og Vannmannen. Har en blågrønn farge.

Neptun:
Ligger like lavt som Jupiter, og er svært langt borte så normalt vanskelig å finne. Men denne måneden kan det hende du har flaks.
Mot siste del av måneden er den svært nær Jupiter, 20 - 21 desember er den bare 0,6 grader fra Jupiter! Er det klart vær mot syd, og seerforholdene brukbare kan du finne den - se etter en blåaktig flekk like ved Jupiter - ser du den, har du sett vår ytterste planet!

 

Vintersolverv:

Mandag 21. desember kl 18.48 "snur" Solen - i virkeligheten passerer vi det pungtet i Jordens bane hvor aksen Jorden dreier rundt har sin nordende vinklet lengst bort fra Solen.

 

Jorden nærmest Solen:

Lørdag 2. januar 2010 er Jorden nærmest Solen
Selv om vi har vinter på den nordlige halvkule, er det sommer på den søndre halvkulen. Jorden har en noe elliptisk bane rund Solen, og er nærmest Solen når vi har vinter her, og er fjærnest fra Solen når vi har sommer her.
Skal egentlig stå under 2010 (og står der også)

 

Linker:

Kjøpsinformasjon om teleskop:
Først litt matnyttig for de som går med planer om teleskop i Julegave til en i familien, eller kaskje til hele familien? Klikker du på denne linken, kommer du til en side med hele 14 videosnutter som egentlig ligger på Youtube. Fordelen med å gå inn her, er at det inne på hver enkelt side du kommer til også ligger opp til flere linker under enkelte visninmgsbilder med ytterligere skriftlig informasjon.

 

Kart over månen:
Vil du utnytte de gode mulighetene til å studere månens overflate nærmere, er det greit med kart.
Månekart med alle landingsplasser påført. henter du HER!

Poster med Merkatorkart (tegnet som et firkantet verdenskart)
samt polkart over begge poler på månen, KLIKK HER!

Topografisk kart over østre halvdel av den månen vi ser fra jorden, KLIKK HER!

Topografisk kart over vestre halvdel av den månen vi ser fra jorden, KLIKK HER!

 

ESA sine vodcast:
Den Europeiske romfartsorganisasjonen har sluppet en serie vodcast (videoer) med hva de driver med av forskning.
Samlingen finner du her.


Minikurs i astronomi (Engelsk - litt Norsk nederst)
Astro Mini-Course

If you’re new to astronomy, start out the right way with our free 5-day “crash course” in basic stargazing.

This short guide takes you through the basics of what you can see in the sky, how the sky moves from day to day, short tours of the stars and constellations in all four seasons in both the northern and southern hemispheres, and ways to better see the sky with your unaided eye or a simple telescope or pair of binoculars.

You can access all 5 days of the course at the following links:

Day 1: What you can see up there
Day 2: How the sky moves
Day 3: How to read a star chart, and mini-tours of the sky
Day 4: Binoculars and telescopes
Day 5: How to see faint celestial objects; what to do next…

Tips ved bruk av teleskopet (Engelsk) KLIKK HER

Tips om utnyttelse av synet (Engelsk) KLIKK HER

Norsk innføring i astronomi: KLIKK HER

Hva brukes astronomi til? KLIKK HER

Observasjonstips for nybegynnere KLIKK HER


Stjernekart:

En gratis planisfære du kan laste ned:
En planisfære er et stjernekart hvor du stiller inn dato og klokkeslett (stiller dato og klokkeslett mot hverandre) og da får stjernehimmelen slik den ser ut akkurat da. Denne må du printe ut, klistre opp på kartong, brette "holderen" langs den stiplete linjen og sette sammen (husk å klippe / skjære ut først) sett så stjernehjulet inn i holderen og du er igang.
Dette er et kjempeflott verktøy for å gjøre seg kjent på himmelen!
KLIKK HER

En Norsk planisfære i kjempekvalitet kan du bestille og kjøpe her.

Ett komplett stjerneatlas kan lastes ned her i komprimert utgave (komprimert som tar) Du trenger et program til å pakke dem opp, 7-zip er et gratis program (Windows) som tar det meste, inklusive tar Klikk Her
(hentes via den Norske IT siden www.digi.no)


Programvare:

Alle bildene av stjernehimmelen du finner lenger opp, er laget med et utrolig godt program som heter Stellarium.
Dette programmet har jeg skrytt av med rette flere ganger før. Det er det samme som brukes i de fleste planetarier hvor du må betale for å komme inn for å se noen få minutter. Programmet er GRATIS og finnes for platformene Windows, Linux og Mac osX.
Her får du samme muligheter som de store planetariene på egen PC-skjerm, eller med en prosjektor rettet i et egnet tak kan du kjøre fullverdig planetarium!
Stellarium sin hjemmeside finner du her.

Alternativt stjernekart for PC som viser himmelen slik den er, men ikke naturlig som Stellarium - dette er et stjærnekart, og kjempeflott til å printe ut stjernekart for en bestemt plass på et bestemt klokkeslett.
Du finner det her.


Informasjon om stjernehimmelen:

Nå som mine astronomidrypp går mot slutten, kan jeg anbefale et par steder for å finne lignende informasjon i fremtiden:

Institutt for teoretisk astrofysikk (Universitetet Oslo)
Her er den Norske hovedsiden for informasjon om hva du kan finne på himmelen.
http://www.astronomi.no/kart.php

One minute astronomer:
Dette er en kjempeside hvor du kan abbonere på gratis E-post oppdateringer av hva som foregår. Siden bæres økonomisk av annonselinker til annet inne astronomi, og antallet abbonenter er med å si hvor mye annonsørene er villig til å¨betale. Dette kommer så tilbake i form av hvor god kvalitet de kan levere gratis til abbonentene  -  så er du interessert, ta et gratis abbonement. Du finner dem også på Facebook.
KLIKK HER

Planetenes vandringer (himmelkalenderen)
Himmelkalenderen er egentlig en flott lommekalender med oversikter over det meste som skjer igjennom året. Boken kan kjøpes i de fleste bokhandlere. Linken øverst gir direkte adgang til planetenes vandringer, mens den under går til hovedsiden.
Himmelkalenderen

Sky and Telescope
Dette Amerikanske bladet (i salg hos større Narvesen) har en hjemmeside med masse informasjon om den kommende måneden. For noe av stoffet må du registrere deg (gratis) og dette er vel oppdaterte sider jeg anbefaler å bli bedre kjent med. KLIKK HER

Sky at Night Magazine
Her er mine oppfatninger delte, papirmagasinet (i salg hos større Narvesen) er bra, men internettsidene er ikke mye å skryte av. Har derimot en utmerket varsling og oppdatering på Facebook.

 

Andre linker:

Glem heller ikke at det er en stor samling med linker hvis du går på den røde hovedmenylinjen øverst på hjemmesiden, klikker på "Lenker", og når denne siden kommer opp, klikker på "Astronomiåret 2009" Vær obs på at det er to sider med linker - ikke bare den føste du kommer til - klikk på "neste" nederst på siden!

 

Smugkikking på 2010:

 

Meteorsverm i Januar:

Kvadrantinene, stråler ut fra stjernebildet Bootes (Bjørnevokteren)
01. - 06. januar med maksimum 3. januar, forventes opp til 100 pr time.

 

 

Jorden nærmest Solen:

Lørdag 2. januar 2010 er Jorden nærmest Solen
Selv om vi har vinter på den nordlige halvkule, er det sommer på den søndre halvkulen. Jorden har en noe elliptisk bane rund Solen, og er nærmest Solen når vi har vinter her, og er fjærnest fra Solen når vi har sommer her.

 

 

Formørkelser:

Solformørkelser (ikke synlige i Norge)
15. januar: ringformet synlig i sentral Afrika, India og Kina.
11. juli: total synlig i Påskeøyene, Chile og Argentina

(Ringformet betyr at Månen i sin elliptiske bane rundt Jorden er for langt borte fra Joden til å dekke solen helt. Midt under solformørkelsen vil Solen ikke dekkes helt, men være synlig som en ring rundt Månen).

Måneformørkelser (synlig i Norge hvis månen over horisonten)
26. juni: Partiell, kl 13.38
21. desember: Total, kl 09.17

 

Etterord:

Dette har vert et forsøk på å spre litt kunnskap om hva vi kan se av verdensrommet her fra Jorden, både med det blotte øyet, og med hjelp av kikkert eller teleskop.
Grunnen til at jeg valgte å kjøre denne serien (med pause i sommer da det var for lyst til å se noe serlig) var det internasjonale Astronomiåret 2009 som nå lakker mot slutten. 
Selv om jeg langt ifra en noen ekspert på området, er det morro å rette blikket oppover og kunne kjenne seg igjen - ikke bare se en haug med lysflekker. Mitt ønske er at denne serien har åpnet flere øyne for hva som er der oppe, og forhåpentlig ansporet til videre nyskjerrighet - en ting kan jeg garantere: for den som vil studere astronomi, er det aldri slutt på nye oppdagelser!
Ønsker dere alle mange stjerneklare netter uten lysforurensning og mange interesante timer med kink i nakken.

Aksel Carl

 

Reg. brukere