logo

logo

Praktisk info

Sneskred

Sneskred:

For å unngå katastrofer både for speidere og andre som ferdes i sne, har jeg samlet litt informasjon og kunnskap om emnet gjennom ca 25 år i Røde Kors Hjelpekorps sin fjellredningstjeneste, og håper på at dette kan viderebringes slik at flest mulig liv kan bli spart.
Nedover vil du finne følgende tema:

Hvordan dannes sneskred?

Hvordan unngå sneskred

Redning i sneskred

Forklaringer

Hvordan dannes sneskred?
Vi har to hovedtyper sneskred, Flakskred og pulverskred:

Flakskred:
Følger bakken, og inneholder massiv sne.
Skredet dannes ved at det har snedd i to eller flere omganger, og det gjerne har dannet seg rim/skare på den gamle overflaten før neste snevær. Når et slikt sjikt blir "eldet" mister snekrystallene her sin sekskantete form, og blir etterhvert bortimot runde i formen. Disse sjiktene blir da nærmest som et lag med kulelagerkuler, og det har bortimot ingen feste nedover. Grunnen til at det ikke rauser ut umiddelbart, er at det henger sammen horisontalt; Sneen nedenfor støtter og det henger også igjen via skare osv mot sne ovenfor.
Blir så dette forstyrret av en skiløper eller et dyr, blir dette for mye for de kreftene som holder sneen på plass, og raset er et faktum.
Også en snefonn som brekker kan oppføre seg som et flakskred - det kommer an på konsistensen i sneen.

Pulverskred:
Dette er et luftbåret skred, er i virkeligheten en stor pulversky som kommer i stor fart ned fjellsiden.
Dette dannes av løs pudderaktig overflatesne som vanligvis har gammel sne med skare under. Akkurat som med flakskred blir gjerne toppen av et gammelt snelag ofte med skare/rim et lag med "kulelagerkuler" når det blir gammelt, og et skred kan veldig lett utløses.
På grunn av den lette og tørre pulversneen som raser ut blir raset raskt luftbåret. Når tilstrekkelig sne er luftbåret får et slikt skred en voldsom kraft da også luften dras med, og bare lufttrykket alene kan få enorme krefter.
Det er flere kjente tilfeller av at tunge kjøretøy er blitt kastet av veien av bare lufttrykket. Det er også blitt knekket adskillige telegraf og lyktestolper av trykket. Ved ett tilfelle på Ofotenbanen ble et helt fullastet malmtog kastet av sporet og flere meter bortover av et slikt trykk - hver vogn veide flere hundre tonn!
Dette bare som en advarsel til brett og skiløpere som elsker pudderkjøring - sjekk rasfaren først!!

 

Hvordan unngå sneskred:

Her kommer fjellvettregelen: Snakk med erfarne fjellfolk / lokalkjente inn, men du kan gjøre mye selv.
Danne deg et inntrykk av skredfaren: Her er det mest effektive å kontrollere hvilke sjikt som finnes i snemassene og hvor godt de henger sammen. Grav deg ned til bakken og sørg for at en av sidene blir ca loddrett med pent "avskåret" side med spaden. Nå kan du se de enkelte sjiktene, og hvis et lag delvis "renner" ut mellom to, er dette omdannete snekrystaller/rim som fungerer som kulelagerkuler - da bør det lyse et rødt lys med en gang. Ta deretter å stikk løs lagene lagvis ved å stikke spaden loddrett ned på baksiden og på begge sider av "blokker" - IKKE stikk inn spaden vannrett. Sett ned spaden bak en slik "blokk" og se hvor lett den løsner fra laget under. Sitter den godt fast, utgjør sjiktet imellom liten fare, men løsner den lett, er det fare på ferde.
Når du går i terrenget og hører at det "søkk" i sneen under og rundt deg, betyr dette stor fare. Slike "søkk" i sneen betyr at du har et sjikt med svært dårlig evne til å holde sneen på plass under deg. De sprer også sjokkbølger nede i sneen, og kan utløse ras også langt ovenfor deg!
Er det rasfare, unngå helninger hvor det ikke stikker opp trær/busker/steiner o.l. relativt tett (slikt holder sneen på plass) helninger mellom 30 og 60 grader regnes som de farligste, men har opplevd skred ned i 15 grader helning. Brattere terreng enn 60 grader inneholder normalt for lite sne til å være farlig, men vær obs på sneskavler på toppen! Et 10 meter langt skred er tilstrekkelig til å begrave et voksent menneske så det ikke er istand til å komme seg opp/løs selv.
Merker du at et skred løsner over deg, prøv å kjør ut på skrå - du har ingen mulighet til å kjøre ifra det - kan komme opp i langt over 100 km i timen.
Hvis dere må krysse farlig område, passer en av gangen slik at hvis uhellet er ute, kan de andre både søke og varsle, samt når skredet går prøve å merke seg hvor det blir av den uheldige. Ved kryssing av farlig område, også løsne skibindinger, ta hendene ut av løkkene på skistavene, og ha sekken hengende på bare ene skulderen. Dette så disse tingene ikke skal dra deg lenger ned i skredet enn nødvendig. Også lurt å surre skjerfet foran munn og nese for å unngå sne i munn og nese om en tas.
Beveger man seg i en fjellside hvor terrenget er mindre bratt/flatt i noe av siden, er tryggeste stedet 2/3 fra bakken over, og 1/3 fra bakken videre ned.
Ikke gå under hengende snefonner, og for all del ikke stopp for rast under en snefonn - har faktisk sett folk som har gjort det - MEGET FARLIG!
Ved skredfare unngå hellinger hvor det kun er sne - der det er trær, busker og steiner som stikker opp tett nok, vil disse hjelpe til å holde sneen på plass.
Hvis du blir tatt, påstår enkelte at du bør prøve å svømme, men glem det!! gjør ditt beste for å holde hendene foran nese og munn - det er ikke sjelden at munn og nese fylles med sne og en blir kvalt.
Det aller beste er å holde deg borte fra rasfarlige områder, oppkjørte skiløyper pleier å være sikre, men det er lov å bruke hodet. Skal dere på lengre fjelltur eller forventer å gå i rasfarlig område, anskaff skredsender/mottager til ALLE. Dette er en billig livsforsikring som i motsetning til forsikringselskapene virkelig kan redde liv! Ved normal gange er disse på sending, og pakket godt innenfor tøyet - IKKE i en lomme eller i ryggsekken så du mister den hvis du blir tatt! Spander gjerne noen søkesonder også.

 

Redning i sneskred:

Merk deg medrivnings- og forsvinningspunkt
Hvor mange ble tatt? Hvor forsvant de? Hvor ble de ført?

Varsle redningstjenesten: Ring 112.
Hvis det ikke er mobildekning må du søke minst en halv time før du forlater sneskredet for å hente hjelp.
Vær tilgjengelig når redningsmannskaper ankommer så du kan påvise hvor den/de skredtatte ble tatt, hvor de forsvant under, og annen informasjon som er viktig for å få raskt funn.

Vurder fare for flere ras, hvis du også tas, kan det være ingen til å varsle/påvise så hjelpen blir fatalt forsinket, og arbeidet for redningsmannskapene blir større.

Prioriter søkeområde
Hvor er det mest sannsynlig å finne den skredtatte?

Hvor er medrivingspunkt, siste sett, forsvinning.
Skredbane, hindre, bakevjer, oppstuvning, skredtunge.

Merk skredområdet, kan være tydelig nå, men ved tråkk inn og ut av området kan det bli vanskelig for redningsmannskapene å vite hvor søke/ikke søke. (Sett igjen ryggsekker/innhold fra ryggsekker osv. - ikke kast bort mye tid).

Hurtigsøk
Skaff oversikt. Gå raskt over hele sneskredet.
S/M på mottak. Se etter godt synlige gjenstander.
Rop og hør etter lyder. Se etter spor inn.
Søk med sende/mottaker (S/M).
Gå gjennom hele sneskredet, 30 meter avstand mellom søkene.
Gjenta flere ganger hvis skredtatte har S/M.
Kjøres parallelt med hurtigsøk. Sjekk S/M-funn med sonding.
La gjenstander som ligger på overflaten bli liggende - svært viktig at man ikke mister disse posisjonene - viktige utgangspunkt for redningsmannskaper som ankommer!

Grundig overflatesøk
”Manngard” over hele skredet. Se etter småtteri i overflaten.
Vær rask men også metodisk og nøye. Gjenta flere ganger.

Søk med sondestenger
Opptil 6 personer pr søkelinje: handflate mot handflate.
Tre stikk for hvert «søk!»: mellom, til høyre og til venstre for føttene. Gå 75cm frem for hvert søk. Maks 2 meter dypt.

 

Førstehjelp i snekred

Funn og utgraving:

La sondestangen stå i funnet, bruk gjerne flere sondestenger for å bestemme kroppens posisjon.

Start graving på nedsiden av stangen, halvannen gang dybden, og grav på skrå frem mot tuppen av stangen.

Grav bredt nok til at to kan grave samtidig, la andre fjerne sneen de to fremste graver løs.

Førstehjelp:

Grav frem rundt hodet først

Frigjør nese/munn for eventuell sne

Finn og frigjør hodet og overkroppen først.

Kontroller luftveier

Hvis den skredtatte puster selv: Forsiktig videre fremgraving og frigjøring
Stabilt sideleie. Beskytt mot ytterligere nedkjøling.

Hvis den skredtatte er bevisstløs: Sørg for frie luftveier ved å løfte underkjeven frem og rette hodet opp i normalstilling.


Hvis den skredtatte ikke puster selv: Start med hjerte/lungeredning umiddelbart.
30 kompresjoner – 2 innblåsinger
(Gamle "oppskrifter" på 15/2 og 5/1 er forlatt da det viser seg at blodomløpet ikke begynner å bli effektivt før en er oppe i min. 15 kompresjoner, og kompresjoner etter disse 15 er de mest effektive - derfor 30 kompresjoner for å gi et fungerende blodomløp og en betraktelig større overlevelsessjanse for pasienten.)

Rask fremgraving. Fortsett til lege kan overta

Hindre ytterligere nedkjøling
Dekk til pasienten under fremgraving – husk lue.
Fjern våte klær hvis enkelt mulig.

 

Forklaringer:

Søkesonde/sonde: En lang "stang" til søk, lagd i glassfiber med snor igjennom og holker slik at den er sammenleggbar.
Alternativ: Skistav du stikker ned med håndtaket først (opp/ned), eller teltstang - glassfiber teltstang som brukes til å holde oppe telt i en bue er super. Også enhver annen stang eller ikke for tykt/uhåndterlig rør kan nyttes.

S/M: (Sender/Mottager) er en skredsøker som alle som beveger seg i skredfarlig terreng bør bære. Står i S (sende) stilling mens man er i området, og hvis ulykken er ute, tar de som unngikk skredet å stiller sine i M (Mottak) og kan da søke etter den/de som er tatt av sneskredet.

Manngard: Flere stiller seg på en rekke på tvers av det området som skal avsøkes litt utenfor søksområdet. Ikke lenger avstand enn at alle har full kontroll bort til neste i rekken - minst to skal skjekke ethvert område for å unngå at noe ligger på baksiden av en sneklomp o.l.. Rekken beveger seg så sakte forover og ser seg godt for mens man holder linjen. Ved funn stopper hele linjen til funnet er merket. Dekker man ikke hele bredden, søker man flere ganger med litt overlapp til forrige søk. (Fløymannen snur og går tilbake i egne spor).

Hjerte/lungeredning: TA ET FØRSTEHJELPSKURS hvis alle kunne dette, hadde flere liv vært reddet hvert år!!!

 

OBS OBS: Ta meget gjerne å kopier dette til andre steder, slikt som dette gjelder sikkerhet og er FORBUDT å sette copyright under!